Notat til byråden

	Selve presentasjonen finner du her. Det aktuelle området ligger i det skogkledde området på midten av bildet. Dette er den nordvestre delen av Storetveitåsen.
	Etter en lang prosess ble området regulert til friområde i 1997. En boligtomten ble regulert inn i nord, mens den aktuelle tomten ble regulert for inntil 4 boeneheter. Tiden har gått, men friområdets betydning er større enn noensinne. En økning fra 4 til 14 enheter får store konsekvenser for et område som barn bruker til lek - det eneste noenlunde flate, og åpne området på åsen.
	Bildet viser Storetveitåsen vei, mot Storetveit kirke, i sør. Flere av beboerne har her ikke mulighet til å parkere på egen grunn. Trafikketaten går imot pga trafikkforholdene i strøket. Etaten mener den foreslåtte løsningen ikke er tilfredstillende.

	Linstow hevder at trafikken vil gå fra det foreslåtte bygget (oransje pil) og ut Storetveitåsen vei mot sør (sort pil). Dette gjelder imidlertid kun trafikk i retning Landås og Paradis. Trafikk til Bergen sentrum og Bergen sør går ned den enveiskjørte Hasselstien (rød) eller ut Storetveitåsen mot nord. Dette er raskeste vei til Fjøsangerveien. Trafikk som kommer fra sentrum og Bergen sør kommer enten opp Storetveitåsen (fra nord) eller opp Kirkeveien.
	Tidligere planforslag opererte med en byggehøyde opp til kote +61,5, der ¼ av bygget kunne bygges opp til kote +64. Det er denne planen som har vært på høring, og som Fylkesmannen fremmet innsigelse mot. Fylkesmannen er særlig opptatt av at friområdet skal tre tydelig frem og at friområdet ikke må privatiseres.
	Det forslaget som nå foreligger har øket byggehøyden til kote +64,5 i hele byggets bredde. Bygger er altså økt med 3 meter etter at planen var ute på høring.

	Utbygger, Linstow,  spesifiserer ikke høyde på trappehus og heishus. Et heishus vil rage omtrent 3,5 meter over øverste nivå der heisen stopper. Utbygger tegner fremdeles byggene med grønne tak, men planlegger takterasser. Om en heis føres opp til takterassen vil heishuset komme opp i kote +68, i et område der terrenget bak huset ligger på rundt kote +64.
	Området som kommer direkte bak den sørlige delen av bygget er i dag et skjermet lekeområde. Dette er mye brukt av barnehager og skoler, og ikke minst av barn i nærområdet. Fire barnehager og seksti barn protesterte mot planene. Protestene gjaldt i all hovedsak dette området, som er det mest brukte lekeområdet på Storetveitåsen. Utbygger har systematisk under- kommunisert alle protestene som handler om barn og unges interesser.
	Utbygger legger opp til direkte adkomst fra bygget og inn i friområdet.  Tiltaket “kamufleres” som rømningsvei, men skal dette gi mening må en kunne rømme vekk fra bygget - dvs det vil bli opparbeidet direkte adkomst til friområdet. I sør (til høyre for skissen av bygget) går det tydelig frem av takterassen kommer i flukt med terrenget.

	Fotografiet er tatt fra en posisjon som tilsvarer hjørnet på den foreslåtte takterrassen (retning makert med rød pil). Vi befinner oss her langt inne på gressengen på toppen av åsen og har direkte innsyn mot lekeområdet. Sammen med direkte adkomst til toppen av åsen vil dette medføre en privatisering og området er ikke lenger et skjermet område for barns frie lek.
	Bak bygget vil det komme en 15-20 meter høy skrent. Fylkesmannen er klar på at det ikke skal gjøres inngrep utenfor byggeområdet, men ved masseuttak av det omfang som her blir nødvendig vil det være stor fare for at toppen av åsen forsvinner. Velforeningen er ekstra bekymret for dette, siden utbygger vil ha interesse av å redusere terrenget i bakkant, f eks for å oppnå bedre solforhold på takterrassene.
	NGUs kart viser en formasjonsgrense som går tvers gjennom den aktuelle tomten, noe som medfører økt risiko for utglidning ved sprenging. Legg særlig merke til åsens høyeste punkt, bak bygget, som ligger i randsonen. Skytes det helt inn mot denne toppen vil den trolig rase ut, eller fjernes av sikkerhetshensyn. Dette punktet er viktig som en avslutning på landskapet oppe på åsen.

	I fagnotat, 2014 beskrives det som om planområdet ligger i kort avstand til senterområde S11 Wergeland. S11 går opp i en smal spiss, langs Elvebakken, mot Tveitevannet. Fra dette punktet er det rundt 270 meter i luftlinje til den aktuelle tomten. Skal dette være et argument for høy utnyttelse vil dette gjelde svært store områder. Generelt tillates %-BRA 60 %, ifølge arealplanen. Dette kan økes til BRA 200 % i spesielle områder. Utbygger foreslår en enda høyre utnyttelsesgrad BRA 250%.
	Utbygger fremstiller det som om de har redusert bygget og kommet Fylkesmannens innsigelse i møte. I virkeligheten er bygget økt betydelig, noe som må bety at det nye forslaget må legges ut på høring. Takterrasser og uspesifisert heishus har også kommet til etter at planen var ute på høring.
	Trafikketaten går imot planene Bygget blir stadig høyere - +64,5 + heishus Utnyttelsesgraden øker til BRA 250% Ikke likebehandling - andre må holde BRA 60% Barn og unges interesser er ikke ivaretatt I sum taler dette for en mer moderat utbygging, som ligger langt tettere opp mot gjeldende reguleringsplan.